RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

lørdag 27. februar 2010

Prophecy of the Sisters av Michelle Zink

Antall sider(hardcover): 352

Utgitt: August 2009

Forlag: Little, Brown and Company

Boken kommer fra: Kjøpt selv 

Slik begynner profetien :
Perhaps because it seems so appropriate, I don't notice the rain. It falls in sheets, a blanket of silvery thread rushing to the hard almost-winter ground. Still, I stand without moving at the side of the coffin.

Hva handler boken om?
Da jeg satt meg ned for å skrive en kort oppsummering av hva boken handlet om oppdaget jeg en flott liten videosnutt på YouTube hvor forfatteren selv snakker om boken. Likte klippet så godt at jeg bestemte meg for å dele det med dere i steden for å skrive om innholdet i boken.


Mine tanker om Prophecy of the Sisters:

Jeg tror jeg gråt meg igjennom de siste 30 sidene av denne boken(og nei, det var ikke fordi boken var tragisk dårlig skrevet).Jeg slukte den og gleder meg veldig til neste bok, Guardian of the Gate, kommer ut i august! For meg var dette en av disse bøkene som jeg drar med meg over alt og helst ikke vil legge fra meg, så om du tror denne boken er for deg så sett deg ned med den en dag du har god tid. Guardian of the Gate skal visstnok være 10 ganger bedre, så er det rart jeg gleder meg til å lese fortsettelsen?

Det er vanskelig å tro at Prophecy of the Sisters er Michelle Zinks debut som forfatter. Boken er godt skrevet og har gode tredimensjonale karakterer. Karakterene var skrevet på en måte som fikk meg til å leve meg helt inn i deres verden, jeg lo når de lo, gråt når de gråt.

Hvis du leste det lille sitatet mitt fra begynnelsen av boken la du kanskje merke til at den begynte ganske dystert? Hele boken har en ganske gotisk stil, passer ypperlig til en bok hvor selve handlingen foregår i New York i slutten av Viktoriatiden. Forfatteren har en utrolig god måte å beskrive ting på, man kan nesten kjenne regnet og vinden komme ut av boken.

Skal jeg sette fingeren på en ting jeg er litt misfornøyd med boken må det være at vi ikke får blitt godt nok kjent med en av karakterene i boken, Henry. Jeg hadde så lyst til å vite mer om ham, men hvem vet, kanskje vi ser ham igjen i neste bok?


Hva mener andre lesere om boken? Det er bare en annen norsk blogg(såvidt jeg har fått med meg) som har anmeldt boken og det er Mia Birgitte. Her får du en liten smakebit fra hennes anmeldelse, les gjerne resten på Mia Birgittes blogg:

Jeg syntes det var genialt å blande gammeldags 1800-talls dialog og skrivemåte (for her er Lia fortelleren, boka er skrevet i jeg-form) med nymotens fantasy, og forfatteren har gjort en veldig bra jobb. Historien er spennende, og til tider sånn at man får frysninger nedover ryggen.
Her er også linker til anmeldelser av samme bok fra engelske bokblogger som jeg leser :)
Vil du vite mer om boken eller forfatteren?

Besøk Michelle Zinks offisielle hjemmeside
Følg Michelle på Twitter