RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

fredag 9. desember 2011

Gjesteanmeldelse: Bad girls don’t die av Katie Alender.


I dag er jeg så heldig å få Siljeblomst på besøk hos meg. Silje skrev for en tid tilbake på bloggen sin om Bad Girls Don't Die av Katie Alender. Tilfeldigvis stod den boken ulest i bokhyllen min så jeg tenkte at det hadde jo vært flott om noen hadde hatt glede av den. Silje takket ja til å lese boken og her kan du lese hva hun syntes om den: 


Alexis er prototypen på en rebelsk 15 åring. Hun har få, eller ingen venner, og familien hennes er mildt sagt dysfunksjonell med en mor som jakter på den neste forfremmelsen, en far som har distansert seg fra hele familielivet og en overfølsom og manisk dukkesamlende lillesøster på 13. At huset de bor i er et gammelt, mørkt og gotisk trebygg med mange kroker og kriker gjør det ikke lettere for familien å ha litt familiehygge en gang i blant.

Takk og pris har Alexis interessen sin for fotografering, og det er en natt hun er ute for å fotografere huset at mystiske ting skjer. Et merkelig lys dukker opp for så å forsvinne. Ikke lenge etter begynner søsteren Kasey å oppføre seg underlig. Hun prater med dukkene sine, øynene hennes skifter brått farge og hun snakker på en gammeldags måte. Huset forandrer seg også – dører åpnes og lukkes av seg selv. Så blir faren utsatt for en ulykke og Kaseys oppførsel blir bare mer og mer merkelig. Er det bare en reaksjon på ulykken, eller er det noe annet og mer ondskapsfullt som påvirker lillesøsteren? Og hva slags mystisk dukke er det som er gjemt ett eller annet sted i familiens kråkeslott?

Bad girls don’t die er Katie Alenders debutroman, og jeg likte det jeg leste. Alexis er et artig bekjentskap, og selv om jeg i begynnelsen tenkte ”Å nei, enda en high school elev som ikke føler seg hjemme i skolesamfunnet!”, så endret dette seg ganske kjapt. Misforstå meg rett, Alexis er enda en high school elev som føler seg fremmedgjort, men samtidig har hun flere sider. Det er en årsak til at hun opplever hverdagen som hun gjør, hun er egentlig en sårbar og ensom jente, og den tøffe fasaden opplever jeg mer som nettopp en fasade. Dette synes jeg blir veldig tydelig når hun begynner å mistenke at noe er alvorlig galt med søsteren. Sårbarheten kommer også godt til syne i samhandlingen mellom Alexis og moren – og jeg fikk enkelte ganger lyst til å filleriste moren og si ”Hør her, datteren din trenger deg!” To andre karakterer som jeg også fikk sansen for var cheerleaderen Megan og den potensielle flørten Carter Blume. Den første får en mer sentral rolle etterhvert som historien skrider frem, mens Carter fungerer mer som en biperson som får Lexie til å bli tryggere på seg selv (og som helt sikkert har en mer sentral rolle i den neste boka From bad to cursed).

Kasey er skildret på en god måte, og da spesielt når hun begynner å oppføre seg rart. Det er skremmende og uforutsigbart. Som storesøster selv, kan jeg virkelig forstå Alexis frustrasjon rundt Kaseys umodenhet og overfølsomhet, samtidig som jeg også skjønner hennes fortvilelse og redsel når Kasey begynner å oppføre seg veldig merkelig. Men jeg ble aldri veldig glad i lillesøsteren, men det var kanskje ikke forfatterens intensjon heller?

Historien som utspiller seg er både interessant og spennende. Jeg likte godt selve huset, og kunne godt tenke meg å bo der – uten ubudne gjester, vel og merke. Det er stemningen i hjemmet som blir mest nifst for meg, samt beskrivelsene av Kasey og alle dukkene (jeg liker virkelig ikke dukker...) Samtidig opplever jeg at det er noe ved historien som gjør at den ikke når helt opp hos meg. Den er veldig lettlest, og jeg så hele tiden handlingen som en film, og da mener jeg ikke en tung og kryptisk film, men mer en typisk småskummel high school – grøsser ala The Craft eller som serien Charmed. Det er spennende og nifst, men det blir samtidig for pent og pyntelig, Jeg tenker at dette nok er en bok som passer ypperlig for den yngre YA – leseren som liker litt smågrøss som ikke blir for skremmende.

Terningkast 4.

Tusen takk for en flott og grundig anmeldelse, Silje. Synd boken ikke nådde helt opp men en firer er helt klart en respektabel karakter. Har du lyst til å skrive en gjesteanmeldelse hos Flukten fra virkeligheten? Send meg en e-post så skal jeg se om jeg kan finne en bok her som kan fenge deg.




2 kommentarer:

  1. Flott anmeldelse:) Kjempe flott design dere har fått det:)

    SvarSlett
  2. Så morsomt å se omtalen min på bloggen din :-)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)