RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

mandag 7. januar 2013

Captivate av Carrie Jones AKA hva som skjer hvis du venter for lenge med å lese en oppfølger

I 2009 lot jeg meg begeistre av boken Need av Carrie Jones. Nå har jeg endelig fått lest oppfølgeren, Captivate, men hva gjør så mange års pause fra en serie med en leser som meg?

 

Det beste med denne historien er nok kanskje bokomslaget.

Jeg vet at det er flere nye lesere her som sikkert ikke har fått med seg min omtale av første bok i serien, Need, som jeg leste i 2009. Her er et lite sitat fra min omtale:
Boken er lettlest, underholdende og en skikkelig bla-om-og-snu bok. Passet godt som underholdning i sommervarmen. Da jeg lukket den var jeg ganske så desperat etter å finne ut av om det fantes en oppfølger. Heldigvis har forfatteren, Carrie Jones, tenkt på sånne som meg, som kanskje blir liggende våken om natten og revet seg i håret i fordi de ikke har funnet ut av om denne spennende historien fortsetter.

 

Fortelleren legger begrensninger på historien

Captivate ble utgitt allerede i 2010, men det har seg nå slik at jeg ikke har plukket den opp før nå. I dag sliter jeg virkelig med å forstå hva det var jeg likte så godt med den første boken. Enten har jeg lest mye bedre i tiden som har gått siden jeg fullførte Need ellers så var den første boken i serien betraktelig bedre enn bok nr. to. Jeg mistenker vel kanskje at det er førstnevnte som er en stor del av årsaken, jeg har blitt en mer bevisst leser av å lese såpass mye som jeg gjør. Kanskje har jeg blitt litt mer kritisk til enkelte ting?

Historien blir fortalt av hovedpersonen, Zara, i jeg-form, dette mener jeg er et dårlig valg av forfatteren. Leseren kunne fått langt mer innsikt i handlingen og en mer spennende fortelling om vi fikk historien servert fra en allvitende forfatter. Vi vet ikke annet enn det jeg-personen forteller oss og det mener jeg er en svakhet her.

Hovedpersonen virker ikke lenger troverdig


Det jeg i første bok oppfattet som en veldig troverdig hovedperson har nå gått over til å føles som en lite troverdig og oppkonstruert person(ja,ja, dette er jo fiksjon, men dere forstår sikkert hva jeg mener). Zara er medlem av Amnesty og det skriver forfatteren en linje eller to om i løpet av boken, når hun ikke har annet å fylle arket med. Leseren skal liksom tro at  Zara er veldig engasjert, hun skriver protest brev og angivelig er dette noe som engasjerer henne veldig. I neste sekund må Zara la alle prinsipper falle for å drepe pixier, fordi en kjæreste har gone missing.

Kjærstepar i gamle dar' eller en ung fyr med meninger som hører hjemme på 50-tallet

Kjæresten er etter min mening en fyr Zara burde ha kvittet seg med for lenge siden, etter at den første forelskelsen falmet noe og hun, forhåpentligvis, innså at han var en kontrollerende dust. Kanskje bør hun la denne kjæresten være der han er og heller finne seg en hyggeligere fyr. Helst en som har hodet godt planet i vår tid og som vet at kvinner og menn stort sett er like og klarer de samme tingene.

Tilslutt er historien krydret med litt norrøn mytologi, Zara må selvsagt redde verden fra selveste Ragnarok.

Så, her ser du hva som skjer når du venter for lenge med å lese en oppfølger. Du forvandler deg til en bitter, gammel og kranglevoren kjærring. Terningkast 1/2 - ikke kast bort pengene dine på dette.

Så over til noe helt annet

I går var det deltakerrekord på "En smakebit på søndag" med hele 42 deltakende blogger/bloggere, det er helt fantastisk hyggelig at så mange ønsker å delta på utfordringen på søndagene. Tusen takk for det :)










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. . Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, hvor du kan finne en oversikt over de fleste norske bokblogger

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

10 kommentarer:

  1. Du skal ikke se bort ifra at du har blitt mer kritisk med årene. Jeg merker at spesielt innenfor fantasy-sjangeren, så er jeg ikke så lettsolgt som jeg var for noen år siden... En har lest så mye av det samme før, og det er mye oppgulp fordi det er en populær sjanger som ofte selger samme hva det skulle være kan det virke som!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok en stor del av årsaken ja, men hvordan det er mulig at jeg likte det så mye bedre da kan jeg ikke fatte og begripe he he.

      Dessverre er det mange, både forlag og forfattere tror jeg, en trend og håper på å tjene noen kroner på den enklest mulige måten. Vi får håpe originaliteten lever lenge enda og at det ikke bare kommer oppgulp i fantasysjangeren fremover.

      Slett
  2. Hear Hear
    ( - også fniste jeg litt til - gone missing - for var det ikke du som skulle slutte med engelskmix??)
    Jeg blir ofte så lei av å vente på oppfølgere at flammen som ofte blir tent i førsteboka er stampet ut lenge før nr2-3- og 4 kommer. Er jeg tålmodig og venter til jeg kan ta 5/6 i slengen derimot.....
    Typisk eksempel er Southern Vampires (true blood), der jeg lest de første 7/8 i transe på ei uke - også ble surere og surere på fortsettelsene. Nå vet jeg ikke engang om jeg orker sisteboka.

    Carl Frode Tillers nr.3 er jeg allrede så irritert på at jeg det slår motsatt. Den nåværende negativiteten kommer til å slå ut i en enorm positiv overraskelse, helt uavhengig av kvaliteten på boka.

    Forøvrig har Anja helt rett - man blir mer kritisk med årene.

    SvarSlett
    Svar
    1. HAHA, jeg innså at det slaget allerede var tapt, så jeg har liksom gitt opp litt ;)

      Leste ut 11'ern til Mrs. Harris i fjor, og det eneste jeg følte da jeg hadde lest den ut var enorm lettelse. Hvis hun ikke gir oss en verdig avslutning på det hele flyr jeg i flint. Da kunne jeg jo endt det hele med Northmans dusjscene og slått meg til ro med det!

      Slett
  3. Det er morsomt å få så klare beviser på hva det å lese kan gjøre med syn og smak :-) Jeg har opplevd det samme, og liker virkelig ikke å måtte vente lenge på en oppfølger. Da risikerer en noe av det du skriver om her.
    Jeg er enig med Anja at en må være ganske selektiv i fantasy-sjangeren, der er dessverre etterhvert en del bøker som blir gitt ut bare for å tjene penger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er utrolig synd at det er blitt sånn, som jeg skrev til Anja så håper jeg ikke at det gode og originale forsvinner helt i massene.

      Slett
  4. Artig å lese hvordan du hadde et så ulikt syn på bøkene/ serien fra første lesning (bok) til andre! Jeg hadde det nok litt på den måten med Twilight, for eksempel - men det handlet også om at alle "fintfolk" syntes bøkene var dårlige, og dumme meg lot meg påvirke.
    Ellers tenker jeg at ei bok eller en serie gjerne kan være utrolig spennende og dårlig skrevet på samme tid. Utfordringa er å finne det som er både drivende spennende og drivende godt. Lykke til:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var så heldig at den eneste påvirkningen jeg hadde da jeg begynte på Twilight var min yngre søster som lempet bøkene over til meg og sa LES, DETTE ER BRA! He he. I ettertid har jeg jo sett flere svakheter ved serien, men leseropplevelsen jeg hadde den gangen kan ingen ta i fra meg. Beste å ikke gjenlese bøkene ;)

      Det har du selvsagt helt rett i, men denne boken var helt ok skrevet, men handlingen var "bånn i bøtta" for meg denne gangen.

      Slett
  5. Jeg har lest de to første bøkene i denne serien, er jo en spennende serie. Ikke min favoritt, men går jo an. Jeg har det litt sånn med Wolves of Mercy Falls serien. Jeg har hele serien og lest de to første bøkene, men har litt problemer med å få begynt på den siste boka siden det er en evighet siden jeg leste de to første. He he. Serier passer egentlig best å lese etter hverandre og samtidig:)

    SvarSlett
  6. Har erfart det samme selv!Ikke med den serien ,men en annen. Kommer ikke på navnet i skrivende øyeblikk(hehe). Man blir kanskje bedre eller mer observant leser etter hvor mange bøker man har lest. Man tar ikke alt for "god fisk" for å si det på den måten.

    Grattis med deltarrekoder på smakebit på søndag. glemte den i går jeg. men neste søndag skal jeg nok huske på den:)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)