RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

torsdag 8. november 2012

Bokanmeldelse: Forglemmegei av Kurt Hanssen

Kurt Hanssen har skrevet en "snill" krimroman som er gjennomsyret av forfatterens lidenskap for musikk.


Kamilla er på vei til orgeløvelse i Bryn kirke i Bærum. Ut fra kirken strømmer lyden av et vakkert og vemodig musikkstykke. Stykket blir avbrytt av en ulyd og Kamilla haster inn til sin lærer, organisten Rasmus Bach. Oppe ved orgelet sitter Rasmus Bach, ihjelslått. Politiet, ved etterforskerne Brede Monsen og Rikke Lindstad, har få spor å gå etter i saken.

Forglemmegei er Hanssens debut(2010) som krimforfatter, men er den vellykket?

Ut i fra mitt ståsted var Forglemmegei en leseropplevelse som var litt under midt på treet, dessverre blir den nok fort glemt. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg ikke var vilt begeistret, men jeg skal forsøke å få med meg noe av det som var bra med boken også(det var jo ikke bare negativt).

Politietterforskningen

Jeg hadde problemer med fremstillingen av drapsetterforskningen, den virket ikke spesielt troverdig. Politiet fremstod som  hjelpeløse og uten evner til å følge logiske spor. Jeg må si jeg hang meg opp i dette allerede fra et av de aller første kapitlene. Er det troverdig at etterforskerne tar kvelden kl. 22, når drapet skjedde litt før kl. 18.00 samme kveld?

Samtalene mellom personene i historien manglet ofte flyt og noen av svarene kan karakteriseres som av typen goddag mann økseskaft. Noe av dette kan selvsagt ha vært skrevet slik med overlegg fra forfatterens side. Men dette skjedde gjentatte ganger og opplevdes som frustrerende for meg som leser. En annen ting som irriterte var den stadig gjentatte skuldertrekningen til både den ene og den andre. Det finnes flere måter mennesker bruker kroppsspråket sitt på. Variasjon er stikkordet her, gjentas en ting for ofte legger leseren merke til det.

Spenningen

Jeg opplevde aldri helt den store spenningen underveis. Da det som skulle være et slags dramatisk klimaks kom i et av bokens siste kapitler var jeg nærmest helt likegyldig til utfallet. Offeret hadde opptrådt ulogisk og idiotisk,  her burde forfatteren, etter min mening, gitt sitt offer litt mer intelligens som vedkomne kunne fått benyttet seg av.

Forlaget burde kanskje ha hjulpet Hanssen litt mer med finpussen? Det var for eksempel flere kapitler og en hel person som fint kunne vært skrevet ut av historien uten at det ville fått merkbare konsekvenser. Men jeg antar at personen kanskje er tenkt en rolle videre i serien og at forfatteren forsøkte å bygge opp vedkomne for videre bekjentskap i serien.

Det positive

Kurt Hanssen har skrevet krim som, i motsetning til mange nyere krimbøker, i liten grad preges av blodlyst og vold. Han har skrevet en krim som passer for de som ønsker en litt mer rolig historie uten alle slags grufulle detaljer. Det tror jeg det er mange som vil sette pris på, det er ikke alle som har sansen for mye av den råskapen som finnes i enkelte kriminalromaner.

Der alltid fint å få lese bøker hvor forfatterens lidenskap for det ene eller det andre siver frem fra bokens sider. Det kommer tydelig frem at Hanssen har en kjærlighet for både orgelmusikk og musikk mer generelt. Jeg tok meg stadig i et ønske om å besøke Spotify eller YouTube for å lytte til musikken Hanssen nevnte i boken. Det sier noe om at forfatteren er flink til å formidle musikken han skriver om.

Jeg tar meg i å undres om historien kunne vært fremstått som mer troverdig for meg om Hanssen hadde skrevet dette som journalistkrim? I guess I'll never know.

Det er en drøss av folk der ute som ikke er enig med meg. Her er et knippe omtaler av Forglemmegei:

Bokelskerinnen
Knirk
Lines bibliotek
Pervoluto
Bentebing

Dagbladet

Bokelskerinnen har forresten intervjuet forfatteren, les intervjuet her.

Har du lest Forglemmegei, hvis så likte du boken?


Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

9 kommentarer:

  1. Av og til er det bare sånn at en bok ikke treffer! Jeg syns du begrunner det veldig bra her! Siden jeg er veldig glad i "snill krim" ble jeg litt nysgjerrig på om jeg syns det samme som deg ;) Og tusen takk for innmari koselig kommentar hos meg i dag :) Skal ikke se bort fra at Boktemaet dukker opp igjen med tid og stunder!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er hyggelig å høre at jeg har klart å få frem det jeg mener på en god måte, Anette. Tusen takk for det :)

      Det kan jo være at det bare strømmer på med idéer med tid og stunder. Da er det bare å lagre de til den dagen du eventuelt føler du har mange nok til å begynne på an' igjen.

      Slett
  2. Likte å lese omtalen din og hvordan du begrunner hvorfor du ikke likte den, og til slutt hva du synes var positivt med boken. Både lærerikt og interessant lesning : )

    SvarSlett
  3. dex ja... Dez mener jeg, selvsagt! :)

    SvarSlett
  4. Jeg tenker litt på denne boken som landsbykrim eller kosekrim. For meg hadde det nok en ekstra dimensjon at det meste av handlingen foregår på stedet hvor jeg har vokst opp og er lommekjent. Da blir man ofte mer engasjert i historien også. Nattegjest, hans andre bok, har fått bedre kritikker enn denne så kanskje du vil like den bedre?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å fortsette med disse bøkene, men det jeg skal gjøre er å gi denne boken til en jeg tror vil sette pris på den.

      Bentebing sammenlignet Forglemmeigei med Jan Mehlums krimromaner som er foregår i Tønsberg Dette er bøker faren min syntes er gode, jeg tenkte derfor jeg skulle gi den videre til ham. Så får vi se om kanskje han følger serien videre istedenfor :)

      Slett
  5. Se der ja - vi er temmelig enige om denne boken. Som jeg skriver, jeg synes likevel der er "noe" der, så jeg ser fram til å lese flere bøker fra denne forfatteren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser frem til å se hva du mener om fortsettelsen, Rita. Forglemmegei lånte jeg forresten bort til min mor, og hun var av samme oppfatning. Men en kan jo kanskje si at det er positivt at noen tør å gjøre noe annet enn å skrive krim som er rå og blodig? Det kan bli for mye av det.

      Slett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)